Så har prinsesse Vår vist sitt smukke ansikt for oss,
og husjet kong Vinter bort.
Hun har blomstret kjole på seg,
med hvite vintergækker (snøklokker), gule erantiser, gule påskeliljer,
og krokuser i både hvitt, fiolett og gult.

I hånden holder hun en bukett med stemorsblomster.

De nikker og smiler med sine hvite, gule, vinrøde og indigofiolette ansikter.
Hennes hår er dekket av et lysegrønt slør,
som hun har fått fra bjerketrærne,
som også er i ferd med å påføre seg dette vakre hodeplagget.
Hennes hoffdamer, Forsythiaene, gjør seg klare til å pynte seg med knallgule blomster,
før de skifter kostyme til sine lysegrønne hverdagsklær.
Prinsesse Vår vandrer nå rundt i naturen og svinger sin tryllestav over bedene i hagen på Nøjsomheden,
gir klarsignal til rosene, tulipanene peonene og lavendelbuskene,
om at de må gjøre seg klare til å stige opp fra søvnen i den sorte jorden.
Hun kaller mykt og vennlig på familien Padlesen,
på Siv og Sivert sivhøner,
og selv eselet Asklepios kjenner saftene stige i sin velskapte, sorte og våryre kropp.
Bare Sara, som ikke lenger er den unghoppen hun var,
tar det hele med stoisk ro.
Hele Nøjsomheden ønsker deg hjerrtelig velkommen,
du milde og vakre prinsesse Vår!