En kjærlighetshistorie.

- Nei, vi vil ikke ha hund igjen. Svaret kom kontant da naboen vår ringte og spurte om vi kunne overta sønnens golden retriever, Hans kone var blitt allergisk..

Men nei,tanken på sorgen da hundene vi hadde i Norge forlot oss for å reise til de evige jaktmarker, holdt oss fra det. Samt hvor bundet man blir. Vi måtte ha frihet nok til å kunne ta turen til Norge ved behov

- Men kan dere hjelpe oss med å ha henne hos dere i weekenden? For vi må reise bort, og kan ikke ha både henne og vår egen med oss.

Jo, det kunne vi vel alltids gjøre for dem.

Og så kom Simba til oss, Inn i vårt hus - og i vårt hjerte. Og ble der.

Simba er jo egentlig et guttenavn, så vi la til navnet Blondie på henne, for det syntes vi passet så godt.

En snillere skapning enn vår Blondie finnes nok ikke på vår grønne jord! En engel i hundeskikkelse. En hengiven liten pike, som etter hvert knyttet seg mer og mer til oss.

Kattene var den første tiden både skeptiske og fiendtlige til henne, men da hun ingen aggresjon viste, slappet de av og forholdet ble - om ikke nært og hjertelig - i alle fall vennlig.

Og nå er vi så knyttet til den blonde skjønnheten at et liv uten henne vil være tomt.

Men det er ikke bare oss hun elsker ...

Hun har en kjæreste også. Det er  labradoren Ludvig, som bor hos den naboen som er skyld i at vi fikk hund igjen.

De leker sammen hver dag, springer rundt på plene og bader i dammen.

Jeg tror at vår kjære Blondie er en lykkelig hund.

Og vi er glade for at vi tok imot henne.