ORD:

Ord ...
En uskyldig sammensetning av bokstaver?
Å, nei, du, ord er så mye, mye mer.
Ord kan bety at min drøm blir revet i stykker
eller at den får vinger til fly mot sitt mål.
Ord som "jeg elsker deg" eller "jeg er så glad i deg"
kan gi en følelse av at himmelen er nær,
mens skjellsord degraderer meg til et betydningsløst null.
Ros og godord over arbeid jeg leverer gir meg mot og inspirasjon,
mens kritikk og nedvurdering tar fra meg lysten til å fortsette.
Ord er et mektig våpen!
Det hugger ikke av deg armen eller dreper din fysiske kropp,
men de kan gi dype sår i sjelen.
De kan indoktrinere en hel nasjon, slik Hitler gjorde,
og de kan inspirere og gi mot som Martin Luther King maktet.
Jo mer betydningsfull en person er, jo mektigere er hans eller hennes ord.
Tror vi.
Men de ordene som kommer ut av din munn, fra din penn eller fra dine fingre på tastaturet kan bety en stor forskjell for mottageren.
De kan gjøre dagen til en solskinnsdag
eller forårsake et sår på sjelen.
Og for oss skribenter betyr ordene en hel verden;
Vi formidler våre følelser og tanker, deler dem med deg,
og håper at de vil gi deg glede og hyggelige stunder.
Og når vi mottar din tilbakemelding, kan den gi oss inspirasjon og anspore oss til å fortsette å skrive, få gleden til å strømme ut i alle årene i kroppen -
eller den kan rive selvtilliten i små biter.
Å våge å dele sine tanker og følelser er en terskel vi trør over,
så en slakt av denne fortroligheten kan føles som et hugg i sjelen.
Likeså de daglige ordene vi strør rundt oss med;
de som skal være middelet til kommunikasjon, bringe oss nærmere hverandre ...
De gjør enten det, eller de skiller oss fra hverandre,
alt etter som hva vi sier ...
Det er dette jeg er opptatt av nå,
dette jeg tenker på,
denne makten som er gitt oss ved språket vårt.
Hvor betydningsfulle ordene er,
og hvor viktig det er at vi bruker dem til å løfte våre medmennesker med,
vise dem en flik av himmelen,
og ikke dytte dem ned i mørket.
Tenk over det, vær bevisst på hva du sier og skriver.

1. Og god morgen, forresten, få deg en fin dag med gode og oppbyggelige ord!
   

Nei, jeg ble trollime ikke ferdig!
Med dette som opptar så stor plass i mitt liv.
Så jeg fortsetter ufortrødent:
Ord er poesi, språklige perler, varme kjærtegn som rører ved meg.
Og heslige banneord, grisete og nedverdigende ord
som bare har til hensikt å ramme noen.Like så er bakvaskelse og sladder.
Det ødelegger liv og helse, kleber til oss,
og er uhyre vanskelig å få av seg.
Ord kan være moderne dikt vi ikke forstår,
som kan tolkes på utallige forskjellig vis,
de kan være et fremmed språk som ikke sier oss noe.
De kan være en babys kjærkomne pludring, som er den skjønneste musikk i dine ører,
et kjært barns første ord.
Å, ord er så mye!
De er mitt verktøy,
de surrer i hodet mitt hele tiden mens jeg er våken,
de former seg til en historie.
Bøker jeg leser består av bare ord,
ord som tar meg inn i en annen tid, til andre mennesker,
deres tanker, følelser og gjerninger
Ord er nyheter som skaker min verden.
Ord er litteratur,
og litteratur er kunst, det er glede, hygge, gir avslappende stunder,
Hva var verden uten bøker?
Hva var tilværelsen uten ord?
Er det rart jeg elsker ord?
Og avskyr dem når de rammer meg selv eller noen andre,
ikke som en hammer,
men som en øks.
Er det underlig?

·