Min farmor - kvinnesakskvinnen.

God morgen til dere alle, og en spesiell god morgen til alle dere medsøstre der ute. 

Siden det altså i dag er den internasjonale kvinnedagen, så har jeg valgt å fortelle om min farmor, Augusta Fredrikke. 

Hun levde i den tiden da  kampen om likestilling sto sterkt, og kvinnene omsider fikk stemmerett.

Augusta var en modig og utradisjonell jente. 

Mens alle kvinner hadde fletter og oppsatt hår, innordnet seg under sin mann og var redde for å skille seg ut, klippet hun håret kort og uttrykte uredd sin mening om det hun mente om den store forskjellen på kvinner og menn.

Det vakte oppsikt og forargelse da hun troppet opp i det lille øysamfunnet Loshavn med guttefrisyre, og hennes mor var både flau og ytterst kritisk til dette opprøret.

Augusta ble enke, bare tretti år gammel, med en liten datter, men hun ga ikke opp. 

Hun flyttet inn til byen og åpnet pensjonat, slik at hun kunne forsørge seg selv og datteren, og samtidig slippe å forlate henne for å gå på arbeid ute.

Det ble opprettet kvinnegrupper i byen, Farsund, og Augusta var selvsagt med.

Da stemmeretten ble innført var det en seier for både henne og hennes medsøstre.

I dag står nok kvinnesaken sterkere enn den gangen, men fremdeles er det ikke lik lønn for mann og kvinne.

Likevel -  sammenlignet med andre land har vi kvinner nådd langt. Fremdeles er det grusomme forhold for så mange kvinner ute i verden. Et kvinnesyn som hører den mørke middelalderen til, og som vi aldri må få tilbake her hjemme!

Jeg håper at Augusta og alle hennes likestilte sitt arbeid vil fortsette - til all skjevhet og urettferdighet er opphørt, og begge kjønn blir like viktige og verdifulle. Over hele verden.

Så vil jeg gratulere alle dere medsøstre med dagen og ønske dere en vakker dag!