Bøker som berørte mitt hjerte.

Jeg prøver meg som bokblogger. :-) Og starter med en norsk forfatter som jeg nylig fikk stiftet bekjentskap med.

Og for et behagelig bekjentskap!

Gunn Marit Nisja har skrevet tre bøker som gikk like til hjertet mitt.

Hennes debutbok heter Naken i hijab, og handlingen er fra Egypt.

Det er tydelig at Gunn Marit har et nært og inngående kjennskap til Egypt. Men ikke bare det. Mellom linjene aner jeg en kjærlighet til dette eksotiske landet.

Smussbladet frister med følgende tekst: "Live reiser sammen med en venninne på en etterlengtet ferie til eksotiske Egypt. Det blir en reise som skal treffe Live like i hjertet. (Slik boken gjorde med meg!)

En overveldende romanse utvikler seg mellom henne og den lokale Kareem."

Mer vil jeg ikke røpe, verken av historien eller  smussbladet.

Jeg vil heller anbefale boken. Her lærer man mye om Egypt. Det turistene aldri ser. Vi får innblikk i både hjemmene til de lokale, maten deres, kulturen - og ekteskap mellom to forskjellige kulturer. 

"En fengslende historie om kjærlighet, kulturkræsj og en mors kamp for sitt barn." Skriver Karoline Holsæter, Ark, bak på boken.

Den neste boken  som denne forfatteren har skrevet fra Egypt, landet i hennes hjerte, er Olivensteinen.

Her blir vi kjent med vertshuset Tree of Life ved Gitzapyramiden. 

Huset er todelt, det er både et livlig samlingssted for vestlige turister og et strengt privat familieliv, der spesielt datterens ære bevoktes. 

Atten år gamle Hoda rives mellom de to kulturene, og når hun blir presentert for ekteskapskandidater, valgt av hennes foreldre, føler hun seg langt i fra klar. Helt andre følelser vokser hos henne, inspirert av det frigjorte synet til kulturjournalisten Sigrid Lien som tar inn på vertshuset for å skildre den arabiske våren.

Hennes opphold på Tree of Life får uante følger.

Dette er også en bok jeg koset meg med, og også denne lærte meg mye om Egypt. 

Men uansett hvor godt jeg likte Gunn Marits to engasjerende bøker, så er det likevel denne jeg ble mest berørt av: Porselenspiken.

Her er handlingen lagt til mer hjemlige omgivelser. Til Åndalsnes, og historien handler om Kristin, som er over sin aller spedeste ungdom, ugift og på jakt etter noe meningsfylt å slippe inn i livet sitt.

Og dermed blir spisestedet "Små gryter" født.

Og her banker eksnarkomane Marta på døren en kveld etter stengetid.

Marta har mye med seg i bagasjen. En vond barndom og narkogjeld som raskt må betales.

Dette er to helt forskjellige kvinner, to ulike generasjoner og skjebner, men som begge søker etter noe bedre.

De blir nær knyttet til hverandre, varme følelser oppstår mellom dem, nesten som mellom mor og datter.

Det er en gripende historie, en sterk fortelling, som berører det aller viktigste: Kampen om meningen med livet.

Gunn Marit viser igjen en innsikt i menneskesinnet som er unik. Hun skriver med varme og nærhet. Man kan ikke unngå å bli glad i personene hennes, og når man lukker boken, ferdiglest, må man bare undre seg på hvordan resten av livet til disse menneskene blir.

Gunn Marit Nisja er en forfatter som har skrevet seg dypt inn i mitt hjerte. Og jeg kan med største oppriktighet anbefale hennes bøker.