Slik gikk det til.

- Kunne du tenke deg å flytte til Danmark?

Det kom som lyn fra klar himmel. En helt alminnelig dag i januar 2011. Min kjære satt ved sin datamaskin og kikket på noe som så ut som eiendommer..

Jeg tenkte meg om et sekund eller to.

- Ja, hvorfor ikke ...?

- Kom her og se på disse eiendommene! Se de prisene!

Og jeg så ... både eiendommene og prisene.

Vi sjokkerte vår familie da vi annonserte ved middagsbordet hos min sønn, at vi dagen etter skulle reise til Danmark for å kikke på eiendommer. I den hensikt å flytte ned dit. 

Ingen trodde på oss.

Men likevel ... Slik gikk det til. Sånn kan det gjøres. Faktisk. 

Vi reiste ned, dagen etter, kikket på 20 eiendommer - og en av dem skilte seg ut.

Hva var det med denne som var annerledes enn de 19 andre?

Beliggenheten? Huset? Omgivelsene? Atmosfæren? Ja, just det: Alt det. Og i særdeleshet, atmosfæren!

Jeg merket det med det samme vi kom inn i huset.

I motsetning til den boligen der eieren satt i fengsel, fordi han hadde slått i hjel sin kone ... Inne i hjemmet deres. Eller den eiendommen der det lå hundedritt ute på gårdsplassen og huset virket lappet på. Eller det hypermoderne med all mulig luksus, som lå midt ute på "prærien", sårbart for vind fra alle retninger. 

Og alle de andre, der ett eller annet ikke helt stemte med våre behov.

Nøjsomheden i Sindal var som skapt for oss!

Alt stemte.

En varm og fredelig atmosfære inne i huset. Først og fremst.

Store trær som omringet eiendommen, slik at  verken vinden eller skarpt sollys ville slippe gjennom.

En skog for min kjære til å søke adspredelse i, store marker for eslenes beiter, ferdig inngjerdet, og spennende terreng for våre to katter.

Inne i huset var alle nødvendige rom på en flate, komfort og god plass til å ta imot familie og venner fra Norge.

Vi hadde funnet vårt drømmested!

Fire måneder senere bodde vi der.

I vår egen lille verden.

I et trygt og godt, lite univers.

Vi har ikke angret på vår hastige og impulsive handling.

Nøjsomheden er alt vi ønsker og trenger.