Hvem er det jeg skriver for?
Er det for forlagsredaktørene - eller er det for mine lesere?
Ja, sannelig kan man spørre seg!
Å komme gjennom i et forlag er som å spille lotto!
Hittil har jeg hatt tre forskjellige forlag med tre forskjellige kriterier for mine seks bokutgivelser - og tre forskjellige måter å behandle en forfatter på.
Jeg vet at det er mange som tror at det bare er å sende inn, så vips, så får man utgitt en bok!
Men sannheten er en helt annen!
Det er som å komme seg gjennom et nåløye.
Verken mer eller mindre!
Man må være hardhudet og tålmodig, må belage seg på å vente i måned etter måned på svar - for i ni av ti tilfeller få et refusjonsbrev tilbake.
Og det frustrerende er, at dommen til redaktøren er like subjektiv som det humøret han eventuelt er i den dagen han forbarmer seg over ditt manus.
Om han i det hele tatt har giddet å lese det hele.
Ditt er bare ett av de mange hundre som strømmer inn til forlagene.
Som sagt, man må være hardhudet og tålmodig ...
Og sta! Ikke gi opp. Ikke miste motet. For det er slett ikke sikkert at den som leste ditt manus er på linje med de leserne du har hatt i tanke når du skrev din historie.
Jeg vil gi dere et godt eksempel her, når det gjelder mitt siste manus, slik at dere ikke skal miste motet. For kanskje er de som er din målgruppe av en helt annen mening enn den du fikk fra forlagsradaktøren!
Her er det som jeg opplevde etter først å ha sendt mitt manus om Augusta Fredrikke til et av landets største forlag, og deretter til tre meget kompetente og oppegående lesere:
Tilbakemeldingen fra forlagsredaktøren:
1. Du skriver forholdsvis
godt (om enn med noen danske innslag), men handlingen fremstår som relativt
uinteressant. Persongalleriet er stort, navnene nærmest hagler over oss, og bare
på de første 20 sidene er vi inne i minst fire hoder: Augusta Fredrikke, moren
hennes, bestemoren hennes og morens nye ektemann.
2. Hvor er sørlandsidyllen? Området
er riktignok litt beskrevet, men da mest som en oppramsing.
3. Selv om manuset skal være basert på din slektning, virker handlingen konstruert og personene tidvis selvgode, og veldig mye har et negativt preg.
5 og 6. Nei, det er ikke
dårlig, Rita! Men det hever seg heller ikke nok fra
mengden.
Er det for forlagsredaktørene - eller er det for mine lesere?
Ja, sannelig kan man spørre seg!
Å komme gjennom i et forlag er som å spille lotto!
Hittil har jeg hatt tre forskjellige forlag med tre forskjellige kriterier for mine seks bokutgivelser - og tre forskjellige måter å behandle en forfatter på.
Jeg vet at det er mange som tror at det bare er å sende inn, så vips, så får man utgitt en bok!
Men sannheten er en helt annen!
Det er som å komme seg gjennom et nåløye.
Verken mer eller mindre!
Man må være hardhudet og tålmodig, må belage seg på å vente i måned etter måned på svar - for i ni av ti tilfeller få et refusjonsbrev tilbake.
Og det frustrerende er, at dommen til redaktøren er like subjektiv som det humøret han eventuelt er i den dagen han forbarmer seg over ditt manus.
Om han i det hele tatt har giddet å lese det hele.
Ditt er bare ett av de mange hundre som strømmer inn til forlagene.
Som sagt, man må være hardhudet og tålmodig ...
Og sta! Ikke gi opp. Ikke miste motet. For det er slett ikke sikkert at den som leste ditt manus er på linje med de leserne du har hatt i tanke når du skrev din historie.
Jeg vil gi dere et godt eksempel her, når det gjelder mitt siste manus, slik at dere ikke skal miste motet. For kanskje er de som er din målgruppe av en helt annen mening enn den du fikk fra forlagsradaktøren!
Her er det som jeg opplevde etter først å ha sendt mitt manus om Augusta Fredrikke til et av landets største forlag, og deretter til tre meget kompetente og oppegående lesere:
Tilbakemeldingen fra forlagsredaktøren:
Tilbakemelding fra pedagog med mastergrad i norskfaget:
Nå har jeg lest hele manuset. Det var utrolig spennende og jeg må bare si at du har gjort en flott jobb her.
Nå har jeg lest hele manuset. Det var utrolig spennende og jeg må bare si at du har gjort en flott jobb her.
Komposisjonen er bra. Det er balanse mellom
gleder og sorger. Det er mye dramatikk som står seg godt opp mot det
hverdagslige livet som du skriver så vakkert om.
1. Dette er interessant, også for alle dem som ikke har tilknytning til Lista, Farsund og plassene omkring.
Dette kunne vært fra hvor som helst, og
beskriver godt livet ved kysten på den tiden.
2. Sørlandsidyllen er til stede! I skarp kontrast til slitet, dramatikken og
utfordringene menneskene på den tiden ble utsatt for.
3. Marie er litt av en dame. Ikke usympatisk direkte, heller interessant, vil
jeg si. Kanskje litt hard, men hun har gode sider også. Det lar du tidvis skinne
gjennom slik at hun ikke på noe måte er uspiselig.
4. Det er vakre naturskildringer som IKKE bærer preg av oppramsing. Ditt
ordforråd er variert og spennende.
5. Dette er jo på sett og vis en fiksjon blandet med historikk. Den blir god
fordi du har med historikk fra Farsund og Loshavn. Det gjør det hele troverdig
og ekte.
6. Nei, dette er IKKE dårlig!
Jeg har hatt stor glede av å lese dette.
Jeg har ledd, felt noen tårer,
gremmet meg og kost meg.
Du skriver godt, og særlig glad ble jeg i hovedpersonen Augusta. Alle barna som døde gjorde inntrykk på meg. Men det var jo slik før i
tiden, og det er jo den tiden du skriver om.
Jeg tror dette er en super
oppfølger til de to andre bøkene.
HURRA FOR DEG SOM ER SÅ DYKTIG!
Tilbakemeldigen fra en kjent forfatter:
Skildringene av kvinneskjebnene er sterke, og du "maler" dem så godt fram at man virkelig kan føle med dem i både sorg og glede. Også i sorgen med barnedødeligheten som det var mye av på den tiden. Men det er sterke kvinner, så du her noe å slekte på!
Men for en skjebne de fikk!
Jeg synes også beskrivelsene av stedene og naturen er god, du får godt fram Sørlandsidyllen, og livet som på den tiden var strevsomt med båt til alle steder man skulle. Det er helt riktig tidskoloritt.
Jeg tror imidlertid at selv om denne boken kan leses som enestående, har man nok best glede av den om man har lest de tidligere bøkene.
Av og til kan språket føles til "tungt" - i den forstand at du bruker tiden de lever i som mal for språket, og det er selvfølgelig riktig. Når jeg sier "tungt" så mener jeg tungt for enkelte som er vant til lettere litteratur. For dette er ingen lettvekter!
Det er også så mye lokalhistorie, at den må jo være perfekt for de som kommer fra Sørlandet, spesielt stedene du skriver fra. Selvfølgelig også for andre, som kan få innblikk i både tid og sted.
Egentlig burde det ha vært en triologi, så du kunne ha utdypet litt mer flere steder, for her er det stoff nok til tre bøker. Du går fort fram, uten at det gjør noe, men det er derfor jeg mener det kunne vært en triologi!
Summa summarum: Boken er absolutt lesverdig, man lever seg inn i disse kvinneskikkelsene og deres skjebne. lykke til.
Tilbakemelding fra en fast leser:
Hei Rita, nå er jeg ferdig med å lese om Augusta og de andre i slekta/familien.
Det er en flott skrevet historie som jeg hadde vanskelig for å legge ifra meg.Jeg ble litt tregere i lesingen når jeg forsøkte å plassere alle stedene og gatene, men så er jeg ikke så lokalkjent som dere ekte Farsundinger (?), men du verden så fengslende lesing. Nok en gang får du terningkast 6 🎲❗️GRATULERER ❣❣❣❣❣❣❣
Sånn kan det bli!
Og jeg skriver definitivt for leserne mine!
Men dessverre må jeg gjennom porten av forlagsfolk, som kan være av en helt annen
mening enn de jeg vil fortelle min historie til.
Jeg er derfor fristet til å trykke boken om Augusta på vårt eget nye forlag her i Sindal,
men da må jeg vite om jeg selv kan klare å distribuere dem, her jeg sitter i et annet
land. Om dere som har ytret interesse vil kjøpe denne boken også.
Og om bokhandlene fremdeles vil ta den inn fra vårt lille familieforlag her nede i
Danmark.
Så jeg vil sette stor pris på tilbakemeldinger fra dere!
